17.02.16
Da er vi godt i gang med 2016, og Circuset har rundet sitt tredje år!!
Ting blir ikke alltid slik som man har lyst
til, og har planer om, og slett ikke når det gjelder våre firbeinte.
For et år siden la jeg Rally-lydighet`s treninga på hylla, da jeg skjønte at det vanskelig lot seg kombinere med
jaktlydighet. Jeg bestemte meg for å konsentrere meg om jakt-trening et år for å se hva vi kunne få til, og det ble desverre ikke så mye.
Det er alltid en utfordring å skifte
rase, og det å gi seg i kast med en med et så rått jaktinnstinkt har gitt meg noen utfordringer jeg helt klart ikke har klart å hamle opp med, desverre. Når jeg i dag ser tilbake, ser jeg greit hva jeg har bommet på.
Jeg skjønte nok for sent hvor tydelig jeg må markere et lederskap for å ha kontroll. Etter kurset hos Gyllerboda har jeg jobbet mye med dette, og ting har helt klart rettet seg, men det er et godt stykke igjen for å kunne få
til en jaktanleggsprøve. Vanlige jaktprøver kan jeg bare glemme. Circus er en tøff frøken ute i terrenget. og trenger nok en sterkere leder en det jeg er. Det er ikke så lett når man egentlig aldri har tenkt i
de baner.....
Har jo sett at rett terreng, med fugl og uten rådyr, har mye å si. Der er til og med apporteringa morsom. Hjemme hender det kun en gang i blant at hun gidder å bry seg, her er det
rådyr som gjelder!!
Når man da , for å få trent litt må kjøre langt og gå langt, i terreng man kun kommer frem i når det er noenlunde snøfritt, da synes jeg
det blir vanskelig. Så nå var jeg kommet til et punkt hvor jeg egentlig var møkklei alt av trening og bikkjer....lei av å alltid måtte være "høy og mørk" og ha en atitude som ikke faller meg naturlig.
(om jeg smiler, senker skuldra litt, vips er hun borte...) og jeg kjente at jeg måtte finne på noe annet for å få igjen gleden med å trene hund. Men hva ?
Lydighet/rally er ikke
noe hun jubler over, og jeg ser at det blir å jobbe veldig på tvers av instinktene hennes, og jeg har alltid vært veldig klar på at man må jobbe med det hunden synes er morsomt og ikke hva jeg som eier synes.
Har lenge hatt lyst til å kikke litt nærmere så søkstrening/smeller, og fra tanke til handling var veien kort. Men først ville jeg ha en prat med oppdretter for å høre hennes mening, jeg
lovte henne tross alt å trene jakt da jeg fikk kjøpe Circus. Hun er en dame jeg har fått stor respekt for, både som menneske og ikke minst for hennes store kunnskap om hund, jakt, trening mm. Hun var som ventet helt enig med meg.
Så sist helg var vi på kurs i spesialsøk/smeller, og vet nå at det er dette vi skal jobbe med. Her fikk jeg det jeg ikke får til ute, nemlig super kontakt og samarbeid. Og Circus storkoste
seg. Dette er helt nytt og hvor veien går videre får tiden vise. Det viktigste nå er at vi har funnet vår greie som begge to koser seg med og som jeg ser vil gjøre mye med Circus og meg som et team.
Jeg har alltid sagt at den som gir seg er en dritt! Vel, ok da........noen ganger er det til alles beste at fornuften seirer.