 |
|
|
 |
|
Dette er en liten minneside om vår gode whippet Ville.
I august 2004 kjøpte Jannicke (datter) sin lille whippetvalp. Hun bodde på den tiden hjemme hos oss, og vi var jo spent på hvordan Bob ville ta imot denne karen. Og for å si det greit ble vi vel ganske utslitt alle sammen etterhvert. Om det finnes adhd på hund så hadde han nok en grad av det.. men han var verdens vakreste og mest sjarmerende. Det kunne vært skrevet bok om alt han fant på. Bare en ting som å være ute av buret om natta. Det tok 14 netter med fullt party før han skjønte at han skulle sove. Han brukte nettene til å flytte alt av løse gjenstander rundt i huset, eller inn i buret sitt. Så kunne jeg jo sette det på plass neste morgen. Da var gutten et år gammel....
Ellers brukte han mye tid til å finne ut nye måter til å få meg opp av godstolen på,ikke for å leke, men han ville ligge der selv. Det som funka best var å stå med beina i kryss å pipe, måtte jo sååå tisse. Da rakk jeg som regel å reise meg halveis før han lå i stolen. Om ikke det hjalp hoppet han opp bak ryggen min og bare presset seg ned, og der kunne han ligge i klem riktig så lenge.
Fortsettelse følger.....
Ville var en morsom hund å trene med,altid glad og positiv, om været var fint da. Jeg trente rally-lydighet med ham,og startet noen stevner i kl.1.
Så i august 06 ble han plutselig syk. Sluttet å spise,orket ikke løpe. Og en whippet som ikke løper er syk. Oppdaget også at tannkjøttet hans var helt lilla etter en liten tur. Tydet vel på for lite oksygen. Det ble tatt alt av blodprøver,ekg pr.tlf.til england,røntgen,ja alt som tenkes kunne. Men ingen fant ut av det. Sånn gikk det ca.14 dager,mange gode,og en del dårlige. Så ble han bare dårligere. Og 1 sept. etter en lang og forferdelig våkenatt med en veldig syk hund lot vi ham slippe. Det var vel det beste vi kunne gjøre for ham. Jeg syntes ikke det var en vanskelig avgjørelse å ta når jeg så hvor syk han var, (det var full organsvikt) men allikevel så forferdelig. Han ble jo bare to år og fire mnd.
Men vi sitter igjen med mange gode minner etter en utrolig morsom og ikke minst snill hund som lærte meg mye.
Tusen takk Villemann.
|
|
|