Standard side

2.nov.2014.

Lørdag 1.nov. hadde Circus sin debut i rally - ringen. Stevnet gikk innendørs i Drammen hundepark, og det var rundt 130 startende ekvipasjer!!

Det ble en 13 plass. 1 premiering og 179 p.  ( ca.38 startende!)

Trekkene kom stort sett på snusing og dermed stram line, noe jeg var klar over da det er det vi sliter med, og underlaget i disse hallene er ekstremt fulle av tisselukt fra bl.a.valpekurs.

Circus er veldig stø på kommandoene og selve øvelsene, men vi har lang vei å gå når det gjelder kontakt/fokus. Veldig utfordrende å jobbe med hund med et så stort jaktinnstinkt og ikke minst venne seg til at hun stort sett går med blikket alle andre steder enn på meg, men som likevel gjør øvelsene bare jeg er tydelig nok og tidlig nok. Og jeg har enda ikke funnet /opparbeidet den ultimate belønningen :)

Var veldig førnøyd med starten vår, det jeg har trent på der funka fint og hun var "på" til vi passerte speilet og hun plutselig så denne "andre" bikkja som kom, hehe :) da datt hun ut.

 

Det var også første gang hun gikk en full bane uten belønning, da jeg trodde vi skulle ha kommet litt lenger i treninga enn vi har rukket.

 

 

 

 

Slett ikke optimalt, men tok det som en trening, både konkurransetrening og det å være innendørs med så mye bråk og trøkk.

 

 

 

 

 

12.desember 2013.

19. feb, 2014
Er vel på tide med en liten oppdatering igjen.
Circus har rundet sitt første år, og har nå vært hos oss i litt over 4 mnd.
Og hun er et herlig Circus som har krøpet godt inn i hjertene til mammaen og pappaen sin.
Hun er en morsom hund å trene med, og vi er godt i gang med både jakt-trening og rally.
Det er en skikkelig utfordring da hun har en spaltet personlighet som alle andre jakthunder, hihi.
Rally - treninga har begynt å løsne bra synes jeg, kan en god del av øvelsene, men sliter så klart med fokuset. Går ikke mange sek.før hun detter ut, men det går rette veien det også..
Masse tålmodighet, god tid og riktig trening, så får vi se etterhvert.

Jakt-treninga går også fremover om enn smått. Men her er jo jeg også så grønn som det går ann, så det blir en del knoting kjenner jeg.
Har vært to ganger i Skiptvet og trent på levende fugl, og da har jeg virkelig fått noe å bryne meg på.
Heldigvis har jeg en kjempeflink oppdretter som ikke bare arr.disse treningene, men også tar seg god tid til å hjelpe oss alle sammen ved siden av sin egen trening. Og jeg lærer noe nytt hver gang.
Og det viktigste jeg har lært er jo at det som er på plass av kontakt og hørsel på lydighetstrening, rett og slett er blåst bort når jakt moduset setter inn.....fantastisk å se hvordan hun forandrer seg og er på en annen planet enn meg i denne settinga.
Sier jo sitt at hun overhodet ikke enset at to bikkjer klatret og snuste på henne mens hun satt å stirret ut på feltet, det var jo en fugl der!!
Det å få full kontroll på henne i søket og å få inn en sitt når fuglen letter er jo målet, og det skal mye trening til for å få dette på plass, og veldig spennende å se hva jeg får til .
Det er en stor utfordring for en som er vant til å trene med klikker og belønning, noe jeg også fortsatt gjør når jeg trener rally.
Her kan jeg bare glemme det, da all form for belønning er helt uinterresant, bortsett fra at jeg jo kan rose henne, kroppspråk og stemme.
Ellers er det bare å sette klare grenser uten noen form for diskusjon.....det skal bare skje, HER og NÅ!!
Fjortishormonene er godt på plass om dagen så det er en balansegang det hele for å komme bedre ut i andre enden.
12. des, 2013
Da nærmer julen seg med stormskritt og vi går med det også snart inn i et nytt år.
Et lite tilbakeblikk og en oppsumering av det gamle er vel da på sin plass.

2013 begynte fint det, og vi begynte konkurransevirksomheten i Drammen hundepark 19 jan.
Rally-lydighet var nå en offisiell sport, og vi var klar for det første stevnet.
Det begynte jammen flott med en disk på stevne 1.
Men hentet oss en 3.plass m/1.premiering og vårt første offisielle cert. i stevne nr.2.
Kjempefornøyd med dagen.
Ikke fullt så fornøyd med med at Bella hadde en lite hyggelig utagering på en ung jente som kom litt nær.

Neste stevne var Bø-helgen 26 og 26 mai.
Dette er en helg vi alltid gleder oss til, og som Bjørn også er med på.
Første dagen gikk vi til en 4. og en 2. plass.
Andre dagen fikk vi en 6. og en 1.plass
Fikk også vårt andre offisielle cert.
Så dro vi til Fredrikstad 8 juni og disket med stil, som vanlig!!
3.august arangerte Horten hundeklubb sitt første Rally-stevne, kjempegøy.
Jeg var kjempeopptimist ang.det å starte selv, på tross av mye stress og jobb rundt stevne, men det gikk rett i dass gitt. Skjønner godt at Bella stressa seg noe voldsomt opp i ringen, jeg hadde jo skuldrene opp under ørene selv......var overhodet ikke til stedet i nuet. Disk igjen :)
Rally-helgen på Morokulien er også en høydare som vi gleder oss til,og 4 og 5 sept.var vi klare.
Første dagen disket vi begge stevnene!!
Andre dagen begynte vi med en 4 plass, og 3.certet. og så avsluttet vi jammen med enh siste disk:)
Så da ser resultatet for året slik ut:
12 starter.
6 disker.
En 1.plass
En 2. plass
En 3. plass.
To 4. plasser
En 6. plass.
Alle 3.cert for å bli offisiell champion i Rally-lydighet.
Noe jeg jo viste hun ikke fikk, da det jo ikke gikk å stille henne for en dommer.
Men NRL sin hederspris var i boks:)
Egentlig en helt grei liste synes jeg da. Det er og skal være vanskelig på Elite nivå.

Utenom trening og konkurranser hadde vi jo vårt å slite med, og det endte jo også riktig så trist da Bella , etter å ha bitt en jogger, fikk sovne pent og rolig inn 24.sept. Ingen overraskelse for oss som kjente henne , men utrolig trist.
Det går vel ikke en dag uten at hun er i tankene mine <3 <3
Men så,lørdag 12 okt.kom Circus inn i livet vårt.
Verdens vakreste Working springer spaniel.
Og ikke minst, verdens snilleste.
Vi kunne vel ikke vært mer heldig med hund, ei heller oppdretter !
Circus var 8.5 mnd da hun kom til oss, og vi var veldig spente på hvordan hun ville takle dette.
Vi hadde jo vært og hilst på henne først, men allikevel...
Oppdretter Rigmor kjørte henne selv over til oss fra Vestby, og vi hadde et par hyggelige timer med hundeprat.
Og Circus slo seg raskt til ro og sovnet i sofaen :)
Og det var det. Hun var jo litt forsiktig de første dagene, men ikke neo sturing. Sov godt om natten, de to første i buret med Bjørn eller meg på sofaen. Og siden har hun nå sovet hvor hun vil, og det er sammen med Bob. ;)
Vi har nå brukt god tid til å bli kjent med henne, og hun med oss.
Mange nye utfordringer, da det er en hund med stort jaktinnstinkt, men synes jeg begynner å finne litt ut av dette også.
jeg skal jakt-trene henne, og her er jeg helt på nye områder kjenner jeg.
Kjempespennende med noe nytt å trene på, men er heldig å få mye hjelp fra oppdretter og andre.
Rally-lydigheten blir ikke lagt på hylla, og har da så smått begynt.
Hun er ung og vi har god tid, og foreløpig konsentrerer jeg meg om å få på plass en god innkalling/stopp-signal.
Ved siden av å kunne gå på plass, og å bli sittende uansett hva som skjer.
Nok å trene på med andre ord, men vi har god tid.
Gleden nå er jo at jeg kan konsentrere meg om treninga, og ikke bale med en haug adferdsproblemer.
Skuldrene har senket seg, og jeg virkelig nyter å ha en hund som kan hilse på alt og alle, være med overalt, kjøre buss, ja,som rett og slett takler det meste rundt seg med stoisk ro.
Og jammen må vi begynne å låse ytterdøra, da vi ikke lenger har noen som varsler. Bob er så og si døv, og Circus er like fornøyd hvem som enn kommer inn. Det er en ganske ny tilværelse for oss.
Bob er jo et kapittel for seg på sine gamle dager, hihi.
Som sagt døv og dårlig syn, men nesa virker som den skal og han er blid og fornøyd. Men å være med dette Circuset på tur....nope!!
Synes nok han mister litt oversikten med dette uværet av en bikkje. Hun klarer jo ikke å gå, bare løpe!!
Men i en alder av snart 14 har man lov til å være litt sær synes jeg.
Det var nå litt om året som er gått, og vi er klare for ett nytt med de utfordringer som måtte komme.
20. nov, 2013
I dag har vi vært hos oppdretter til Circus og lært pelsstell.
Jammen litt mer å klippe på henne enn jeg var klar over, men det er bare kos.
Ellers går jeg på kurs hos Thomas Thorvaldsen, noe jeg har hatt lyst til lenge, liker tenkemåten og treninga hans.
Circus er jo bare en fornøyelse å ha med seg, og har jo ikke noen som helst adferdsproblemer på henne, så dette er bare for å ha en som ser med litt andre øyne på hva jeg gjør og ikke gjør under trening.
Helt klart også noe nytt å plukke opp av ideer.
Ellers er jeg så smått igang med litt jakt-trening, som å få henne til å snu på fløytesignal,innkalling på fløytesignal, og å bli sittende når jeg kaster baller og andre leker. Innkallinga går noenlunde greit, men hun er i overkant glad i rådyr og da holder det hardt noen ganger....
vendingene sliter vi mer med, her må det jobbes.
Bli sittende mens jeg kaster ting går veldig fint.
Må jo huske at hun er 10 mnd, vi har hatt henne i 5 uker, og hun har hatt sin første løpetid og på toppen av det hele har hun gått rett inn i innbilt svangerskap.
Ganske mye for ei lita tuttejente, så jeg er strålende fornøyd med hva vi har fått til.
Ting får ta den tiden det tar, og vi bruker tiden på og bygge et godt forhold og bli godt kjent med hverandre.
Er bare så utrolig fornøyd med henne, tror ikke vi kunne vært mer heldig med hund. Hun er veldig laid back og behagelig å ha med å gjøre, veldig balansert og fri for stress.
Men i skauen er hun et råskinn!! har vel aldri sett maken til fart og trøkk i en bikkje noen gang, ikke rart at de skader seg mye...
Søndag 23 nov.skal vi igjen hjem til oppdretter for valpetreff og teori rundt dette med spanieljakt. Og så blir det trening med bikkjene en dag på nyåret. Gleder meg veldig til å lære mer om dette. Planen er jo å trene henne opp til jaktprøve.
Moro med noe nytt ved siden av rallyen.
27. okt, 2013
Da er det vel på tide med en god nyhet. verdens herligste Circus har inntatt heimen.
Lørdag 12 oktober 2013 flyttet Fantins Classic Circus inn til oss.
Circus er en Engelsk Springer Spaniel , working type.
Jeg har vel siden i våres tenkt mye på worker som neste hund.
jeg hadde et intro.kurs i R-L i Larvik, hvor det var en worker med, og kjente med en gang at ja, dette er kanskje en hund for meg. Snakket mye med eieren den dagen, og det var også hun som satte meg i kontakt med Circus sin oppdretter.
Nå skjedde jo dette mye tidligere enn jeg hadde regnet med, men det var vel kanskje ment to be.....

Circus har en utrolig flink og seriøs oppdretter i Rigmor Scou, som selv ville kjøre henne hjem til oss.
Helt klart ikke lett for henne , da dette var en hund de egentlig skulle beholde selv.
Men vi er utrolig glade for at vi fikk overta henne.

Circus er vel den mest avslappa hunden man kan tenke seg. Yndlingsgeskjeften er å ligge på ryggen, gjerne på fanget, og kose eller sove.
Hun er veldig forsiktig i møte med fremmede, både mennesker og hunder, men tiner raskt opp og er uansett bare snill.
Fikk vel understreket det sist søndag da hun lå i gangen og spiste kjøttbein og det banket på døren.
Vi lukket opp, hvorpå hun slapp beinet, gikk bort og hilste, før hun gikk tilbake og spiste videre.....det er ganske så langt unna det vi har hatt før.

Siden Circus er en ren jakthund, skal jeg nå etter hvert lære meg/trene spanieljakt.
Dette er noe jeg gleder meg til, blir moro å lære noe nytt. Og så får vi se om vi klarerå stille på jaktprøve med tid og stunder.

Vi skal så klart også trene Rally, og håper jo på å komme til start her også etter hvert. Vi har så smått begynt og hun lærerfort, men hun er 9 mnd. og har vel konsentrasjon som en flue,hehe.
I skogen er hun i sitt ess, og maken til fart og energi har jeg aldri sett.
Så her går vi spennende tider i møte.
25. sep, 2013
Og så er det bare så alt for stille her.....
Verdens herligste, morsomme ,sjarmerende, positive, glade,gale, men også dessverre nervøse, lett hysteriske og til tider agressive krøllehode borte.
Etter å ha utagert på og bitt en jogger i skauen i går, gikk den tunge veien til veterinæren hvor Bella fikk sovne stille inn.

Etter at hun beit en nabo tidlig i fjor våres, var jeg veldig klar på at det ikke var mer å gå på.
Avgjørelsen i går var derfor ikke så altfor vanskelig, Bjørn og jeg var veldig enige der. Ansvaret med å ha hund innebærer også at man ikke kan utsette andre rundt seg for å bli bitt, neste gang kunne det vært et barn.
Men veien til veterinæren var grusomt tung.
Og dagen i dag er grusomt tung.
Og dagene som kommer blir tunge.

Hvem skal stjele oppvaskhåndkledet?
Hvem skal dundre inn i glassdøra med voldsom bjeffing når det kommer noen?
Hvem skal stirre på pappaen sin fra kl.åtte hver kveld, for å være siker på å få mat kl.ni?
Hvem skal hyle av glede for en treningsøkt på stuegulvet?
Ja, hvem skal stå for all moroa og galskapen i heimen ?

Og sånn kunne jeg fortsatt i det uendelige.
Kjære ,vakre Bella vår. Du kommer for evig og alltid til å fylle en stor plass i hjertene våre .

Det er også en egen minneside for Bella.
4. sep, 2013
Da var årets happening på morokulien over for denne gang.
Det ble en kjempefin helg på alle måter. Koselige mennesker, herlige bikkjer, nydelig vær, og for egen del bedre resultater enn i fjor...:)

Jeg hadde ett overordnet mål for helgen, og det var å få vekk bjeffing i banen, og så lite hopping og sterss som mulig.
Og det gikk over all forventning.
Hun var stort sett roligere i banen enn hun pleier, gikk ryddig og greit, men disket på det vi nå har slitt med en stund, at hun spretter opp på alle fire der hun skal bli sittende eller liggende.
her må jeg være kreativ å finne på noe lurt, da det helt klart ikke har holdt med å trene dette på nybegynner stadiet, med å gå tilbake å belønne/godbiter bak.
Hva som gjør det vet jeg ikke, kan være usikkerhet for alt rundt, forventninger til belønning ?? vanskelig og si da hun gjør det i alle settinger.

Så vi disket begge stevnene lørdag. Det første fordi jeg glemte et skilt!!, men hun reiste seg opp her også.
Søndag startet vi dagen med den vanskeligste banen jeg har gått siden jeg konkurrerte med Bob, men jammen gikk vi til 193 poeng og fikk 4 plass og det siste certet. Kjempegøy.
Underveis i runden her så begynte hun å øse seg opp en del, litt hopping og litt lyd. Men med et bestemt NEI, jobbet hun godt resten.
Da var det verdt poengtrekket for korreksjon/negativt utsagn.
Hjelper ikke å bare gjøre ting på trening, om det ikke skjer det samme under konkurranse. Det tar de med en gang...hehe.

Siste stevnet gikk hun kjempefint, men disket da jeg rotet litt med kommandoen.
Men er kjempefornøyd med gjennomføringa allikevel.
Det å få bort bjeffing og hopp og sprett er jo alfa og omega for konsentrasjonen hennes, og dermed jobber hun så mye bedre.

Jeg hadde bestemt meg for å gi henne en pause fra Rallyen om det ikke var noen forbedring denne helgen, men ser vel egentlig ingen grunn til det nå....skal i alle fall jobbe med å på plass dette med å holde posisjonen.
29. mai, 2013
Så har vi hatt en kjempefin stevnehelg i Bø. Sanda camping er ett flott sted og ha stevner på og Bø og Sauherad hundeklubb gjør en flott jobb.

Resultatmessig er jeg veldig fornøyd, med en 1,2,4 og 6 plass kan jeg vel ikke si noe annet.
Det var en varm helg og Bella var på de verste dagene med løpetid, så jeg hadde aldri trodd hun skulle gjøre en så god innsats.
Men hun var like ivrig og glad alle fire stevnene. Hun blir egentlig litt i overkant heit i toppen, selv om det er ett luksusproblem :)
Må prøve å dempe henne så godt jeg kan så hun ikke tar helt av, men det blir mye hopp og sprett. Særlig når hun ser agility hinderne :)
Da kan jeg ikke rose henne, eller snakke litt blidt, da tar hun helt av.
Må bare prøve å dempe så godt jeg kan....
Siste stevne på søndag kunne jeg rose henne veldig lavt og rolig, men hun hopper jo som en kenguru ved siden av meg.
Dette stopper jeg ganske greit med ett nei, men blir jo da trukket for korreksjon.

Erfarer at dommerne har lagt seg på en mye strengere linje dette året, og det tror jeg er positivt for sporten. Det skal ikke være lett å komme til topps, og heller ikke lett å få topp plassering.
Det må stilles krav om sporten skal taes seriøst.
Men ser jo også at dommerne, som gjør en kjempejobb,uten dem har vi ingen sport!! kanskje kan være litt nærmere hverandre i tolkning av regelverk for å få en så rettferdig dømmimg som mulig.
Dette er ingen lett jobb og jeg vet de jobber mye for å få til dette.:)

Har også gjort meg noen tanker rundt ett par av poengtrekkene. Vi har jo ett trekk som heter korreksjon/negative utsagn. Man blir her trukket for all kommando som kan stoppe hunden i uønsket adferd i ringen, som f.eks.ett nei.
Men det er ett unntak og det er ved øvelse201: åttetall matskål.Her har man lov å si nei! Her er det da ett positivt utsagn.
Så de som har matglade hunder kan stoppe hunden med ett nei!
Kommer det en med en hund som er gira på hinderne, her kan man da IKKE si nei.
Så har man trekk for lyd i banen(Elite) trekkes om dommer finner det sjenerende, og kun en gang.
Alle andre trekk er hver gang. F.eks.fysisk kontakt, som også ofte kommer med en gira/glad hund.

Er dette kanskje noe man burde se nærmere på ?
Bør dette bli litt klarere, både for utøvere, dommere og innstruktører?

Regelverk er sjeldent lett å forholde seg til, og man erfarer stadig noe nytt som gjør att man ser skjevheter. Men Norsk Rally-lydighet har ett godt styre som også gjør en kjempejobb med å få sånne ting på plass.


Jeg vet de jobber hardt for å få til dette.

Resultater med poengsummer, tid osv ligger på siden om Rally-lydighet.
1. mai, 2013
Og det går jammen bedre og bedre dette her.
Nå har jeg sluttet å gi Bella dråpene hun fikk for hormonene, og har vel i grunnen ventet på noe tilbakefall, men nei da, hun er stadig vekk like nedpå.

Nå har vi jo hatt en årstid hvor det ikke er folk i skogen, så har liksom ikke fått sett reaksjon overfor joggere o.l..
Men nå begynner det å bli litt trafikk der. Sist søndag gikk vi på golfbanen under dugnaden der, og hun kunne vel ikke brydd seg mindre....kikket litt og det var det, mot før da alle skulle jages....
Og i dag kom det joggere, syklister og turgåere, bakfra og i møte med oss, og Bella kom på plass hver gang uten at jeg trengte si et ord.
Ser bare hun stopper opp, tar seg tid til å virkelig se hva som kommer i stedet for å dra ned gardina og ruse fram i sinne....
Og da sitter sladretreninga som bare det, trenger ikke innkalling engang.

Så i dag kunne jeg gå tur , nyte naturen å kikke på blomstene og kose meg, uten å ha røntgensyn rundt hver sving og øyne i nakken......

Og det tok bare 5 år det!!!
Så skjønner en jo hvor mye hormonene styrer, det og smerter.

Kjenner jeg er Heidi hos Dittdyrshelse evig takknemlig for hva hun har gjort med Bella.

Nå har hun hatt 4 behandlinger, og trenger ikke fler før jeg eventuelt merker noe forandringer på henne.

Bob skal ha en til, så får jeg se om det holder med litt vedlikehold en gang i blant.



Han er blitt mye mykere i ryggen, og virker i god form.
10. apr, 2013
Og så har jeg jammen meg fått en ny hund......

Etter tre behandlinger hos Heidi hos Ditt dyrs helse, er forskjellen på Bella så markant at jeg stadig går med haka på knærne.

Første gang hos Heidi fikk hun løsnet på en del i hodeskallen ( ingen bombe at det var noe rart i det hodet...hehe), hun fikk kartlagt hvordan det sto til med muskler o.l og ble satt på en naturmedesin som skulle nullstille henne....skjønte ikke helt hva det innebar før jeg etter noen dager hadde en bikkje som oppførte seg veldig valpete igjen, begynte å bære pinner, noe hun aldri har gjort før, og en del andre ting jeg kjente igjen fra valpetida.

Neste behandling fikk hun mer massasje av stive og låste muskler,og så fikk vi med naturmedesin som skulle få hormonene i orden.
Hun har alltid hatt litt store jurkjertler uten at jeg har tenkt noe på det, men etter de to siste løpetidene har de blitt veldig store og ikke gått tilbake.
Måtte rett og slett sjekke litt på andre tisper, og da så jeg jo forskjellen.

Etter et par uker på disse dråpene er hun nesten helt flat igjen, og nå merker vi virkelig forskjell på henne.
Lunta er blitt fantastisk mye lenger, nå passerer vi andre bikkjer uten at hun øser seg opp. Går pent forbi i slakt bånd, som om hun aldr har gjort noe annet!!

Ikke noen utagering på fremmede, ser hun liksom har tid til å tenke litt.....fantastisk!!
Morsomt å se at det jeg har prøvd å få til faktisk ligger der, hun har bare ikke klart å gjøre det.
Utrolig hvordan hormonene styrer alt.

Nå er hun jo blitt 5 år og mye av adferden hennes sitter jo godt i hodet, jeg er helt klar på at en del av dette får vi aldrig bort, men, kan hun fortsette som nå hvor hun ikke drar ned gardinet og øser seg opp noe voldsomt over ting så er jeg fornøyd.
Har helt kleart en hund som fortsatt må passes på,
men det viktigste er jo at hun får det jo SÅ mye bedre selv.
Nå kan hun jo ta inn verden uten å tenke at alt og alle er ute etter å ta henne.
Håper at med litt vedlikeholdsbehandlinger så holder vi henne noenlunde smertefri også.

På tur nå så løper hun hele tiden, hun har vel aldri vært i så god form, og på trening gir hun alt igjen.
Tror nok det også var en del smerter som gjorde henne lei.

Må også få med at hun har oppført seg eksemplarisk under disse behandlingene, og faktisk klart å slappe av, men så er vel Heidi også en person med en egen evne når det gjelder disse dyra. Full respekt for at ting gjør vondt, men en mild bestemthet på at ting må gjøres allikevel.
18. feb, 2013
Når alvoret tar over......

Og når skjedde det?
Og hvorfor?

Sitter her med mange ubesvarte spørsmål etter en flott helg på freestyle kurs hos Jessica Karllgren.

Det ble ikke mye freestyle på oss da Bella stort sett meldte seg ut, men jeg fikk en del klare og ærlige meldinger på en del annet.
Og jammen fikk jeg mye å tenke på.....

Jeg stiller nok alt for høye krav til Bella, og meg selv, og har nok gått i den samme fella som flere andre.
For når alvoret, og tanken på å prestere tar overhånd, ja da forsvinner lett mye av leken.

Ikke det at jeg har kjefta og vært sint, men: må nok innrømme at jeg har vært frustrert og ganske ergerlig inne i meg, og så klart disse vovsene våre merker det.

Bella har altid vært en veldig treningsglad hund som har gått på "gråstein"
Lett for å lære, og har tålt mange repetisjoner av samme øvelse.
men jeg har altid vært veldig nøye med å begrense treningsmengde, tatt pause når hun har hatt det kjempegøy, hatt korte økter og mange pauser. Så ja, hun har hoppet av glede hver enste treningsøkt.
Men så forandrer ting seg, sakte men sikkert, litt sånn uten at man helt registrerer det.
Når jeg nå tenker litt tilbake, så har hun ikke vært fullt så ivrig når sekken ble pakket, og ikke fullt så ivrig på å komme ut av bilen på treninga. Men det har ikke vært veldig markant.
Men så har hun begynt å melde seg ut på noen øvelser, mens andre er ok liksom.
Har hatt et par ganger hvor hun har løpt til bilen for å legge seg der.

Har jo stusset litt, men hun er jo en underlig skrue, så jeg har desverre ikke tatt henne på alvor.

Når jeg nå tenker tilbake ser jeg jo at jeg har forlangt at hun jobber, og ikke vært flink nok til å belønne godt nok.
Har helt klart grodd fast i den vante belønninga, med den vanlige godisen og litt pølse.
Det eneste nye er freesbeen som hun elsker.....men som jeg har måtte bruke mindre for å rette opp saker og ting.......helt feil!!
Dette med å være uforutseende med belønning vet jeg jo er kjempeviktig, veksle mellom mat og lek.
Men så går man i den fella hvor man velger det enkleste.
, er så greit med rutiner, men du så kjedelig å jobbe for!!
Ser nå hvor borteskjemt jeg har vært med en hund som har jobbet for ingenting. og så har vi gått på en skikkelig smell.
Dette sammen med at jeg har vært endel frustrert over ting i treninga, som hun da har merket...
og da er det såklart ikke mye moro lenger....

Dette har slett ikke kommet brått, men heller snikende litt etter litt.
Ser jo nå at jeg jammen har en hund som klarer å si ifra, selv om mora er treig i oppfattelsen.

Jeg kjente virkelig på frustrasjonen i helgen, hvor hun bare sto å så på meg og ikke ville gjøre noen ting.
Var jo klar over at hun blir stressa på nye steder, særlig innendørs og med mange fremmede bikkjer, men allikevel ble jeg rimelig ergerlig når hun bare ville i buret sitt og nektet å jobbe.
Vet ikke hvor mange ganger Jessica sa at hun gjør det hun klarer, så vær fornøyd med det.....men nei da!!
Da er det godt med en instruktør som tør å være ærlig å stå på sitt, og vel hjemme igjen, sitter jeg her med dårlig samvittighet nå når jeg ser at hun faktisk gjorde mye bra.
Ikke minst taklet hun å være tettere inn på de andre en hun har gjort før, og det skulle jeg jo vært fornøyd med. Men, nei da......
Etter mange samtaler med Jessica har jeg nå bestemt meg for å ta en god pause i treninga.
Bella skal også utredes ang.hormoner.
Så får jeg føle meg litt frem på når vi begynner å trene litt igjen, og ad begynner vi rett og slett fra bunnen av, uten forventninger og press av noe slag.
Det blir ikke meldt på stevner før jeg ser at hun virkelig koser seg på trening.

Og ser nok at jeg kommer til å holde meg til R-L en stund, og bare trene triks og øvelser til FS uten å tenke program eller å starte.

Bella har jo vært en herlig bikkje å konkurere med, altid gjort jobben sin, og dermed øker jo også forventningene.
Men det er som jeg altid sier til kursdeltagere, de er ikke maskiner, les hundene deres, og ha det gøy......men å gjøre det selv forsvant litt ser jeg.
Nå tar vi som sagt en pause, og så er vi nok plutselig tilbake.
20. jan, 2013
Så er vi godt i gang med et nytt år og for ikke å snakke om nye muligheter.
Norsk Rally-lydighet er nå godkjent av NKK og har med dette blitt en offisiell hundesport, med det det fører med seg av fordeler og ulemper.
Vi tror og håper at fordelene veier tyngst.

I går, 19 januar, startet jeg i mitt første offisielle R-L stevne i Drammen hundepark i regi av DBHK.
Vi startet stevneåret med en disk !!
Men så gikk vi jammen til en 3.plass med 1.premiering i stevne nr.2
Kjempegøy.
Etter nå 7 !! disker på rad i 2012, må jeg si det gjorde godt å få på plass godfølelesen igjen ;)
Flere detaljer om dette på siden om R-L.

Men det beste av alt var at Bella taklet så mye bedre enn forrige gang det å være i hallen med mye folk og bikkjer.
Ingen utagering på de andre bikkjene, og varmet greit opp blant alle de andre.
Hun er veldig rask til å gå i buret sitt, men ikke så vanskelig som før å få ut igjen....hehe.
Men at hun blir stresset er helt klart, og på slutten av dagen da jeg skulle ta bilde av henne hadde hun et stygt utfall mot en ung jente som kom litt nærme oss. Heldigvis satt jeg foran og fikk stoppet det, men det ikke mye hyggelig, og enda en påminnelse om at hun må passes på.

Ingen store nyheter fra heimen ellers. Jonathan holder seg i London hvor han jobber og trives, og hvor vi foresten feiret en nydelig og avslappende jul, og Jannicke har reist tilbake til Irland og skal jobbe på Coolmore under årets avls-sesong.

Så er det bare å ønske alle ett godt nytt og spennende nytt år.
Og til dere med hund, lykke til med treninger og konkurranser i 2013.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

17.02 | 21:54

Velkommen til Smellermiljøet Bithe og Circus. Det er flott å se hva dette gjør med hundene våre. Vi har nå trent over et år.
Else Marie og Mille

...
26.09 | 15:46

Tårene renner for Bella og deg(dere). Dere var en inspirasjon å se på rallybanen. Dere ga oss så mye motivasjon. Tusen takk for det. Hvil i fred vakre Bella.

...
26.09 | 13:38

Tulle-Bella *smiler* Mange gode og morsomme minner - en hund man husker:) Hun gikk ikke forbi i stillhet nei.. ;) ..men tankene nå går til dere som er igjen Kle

...
26.09 | 00:30

Så varmt har du skrevet om Bella,kan ikke holder tårene mens jeg leste det.Føler med deg,utrolig trist.....

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE